Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.

Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på mi bru?» skrek trollet.

«Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet», sa bukken, den var så fin i målet.

«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.

«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.»

«Ja nok», sa trollet.

Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på mi bru?» skrek trollet.

«Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet», sa bukken; den var ikke fin i målet, den.

«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.

«Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.»

«Ja nok da», sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!

«Hvem er det som tramper på mi bru?» skrek trollet.

«Det er den store Bukken Bruse», sa bukken, den var så grov i målet.

«Nå kommer jeg og tar deg», skrek trollet.

«Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!»

sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.