Installer Steam
Logg inn
|
språk
简体中文 (forenklet kinesisk)
繁體中文 (tradisjonell kinesisk)
日本語 (japansk)
한국어 (koreansk)
ไทย (thai)
Български (bulgarsk)
Čeština (tsjekkisk)
Dansk (dansk)
Deutsch (tysk)
English (engelsk)
Español – España (spansk – Spania)
Español – Latinoamérica (spansk – Latin-Amerika)
Ελληνικά (gresk)
Français (fransk)
Italiano (italiensk)
Bahasa Indonesia (indonesisk)
Magyar (ungarsk)
Nederlands (nederlandsk)
Polski (polsk)
Português (portugisisk – Portugal)
Português – Brasil (portugisisk – Brasil)
Română (rumensk)
Русский (russisk)
Suomi (finsk)
Svenska (svensk)
Türkçe (tyrkisk)
Tiếng Việt (vietnamesisk)
Українська (ukrainsk)
Rapporter et problem med oversettelse
Every match, I’m desperately hoping for a Venture main to notice me, to acknowledge my existence. I whisper sweet nothings to my screen, praying for a tiny bit of interaction that will sustain me through the game. Their skills, their style—it’s all I can think about. I’m hopelessly, pathetically in love with every Venture main I encounter till I find the one who actually pays attention to me. I’m just a lonely Ramattra main, lost in the game. Your presence is my lifeline, and your affection, my salvation. Keep shining, and know that this Ramattra main will always be here, simping from the shadows