Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker (H). Hun har vært Norges statsminister siden 16. oktober 2013, partileder i Høyre siden 2004 og innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 1989.

I forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 var Solberg under hardt press om å trekke seg, dersom Høyre gjorde et dårlig valg. Solberg kom da med lovnaden om å trekke seg om Høyre gjorde et dårligere valg enn i 2003, da partiet fikk 18,1 % av stemmene. I 2007 slet Høyre med å sette dagsordenen i riksmedia, og Fremskrittspartiet hadde overtatt rollen som Arbeiderpartiets hovedmotstander.[57] For å snu trenden før valget, vektla Solberg og hennes stab å reise rundt i landet for å spre det politiske budskapet og skape oppmerksomhet.[57] I løpet av et halvt år hadde Solberg rundt 100 reisedøgn, men partiet slet fremdeles på meningsmålingene.[57] Solbergs nyansatte stabssjef, Julie Voldberg, søkte å friske opp partilederens fremtoning, og dette ble lagt merke til i media.[57] Den 18. august ble Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsens skatteunndragelser kjent.[58] På spørsmål fra journalister bad Solberg ordføreren om å trekke seg fra Oslo Høyres valgkamp, og den 22. august annonserte Ditlev-Simonsen sin avgang.[57] Solbergs første fjernsynsdebatt mot Jens Stoltenberg og Siv Jensen skapte ikke den positive oppmerksomheten som partiet hadde håpet på, men senere partilederdebatter ble regnet som vellykkede.[57] I de siste ukene av valgkampen ble meningsmålingene bedre, og Høyre ble omtalt som valgets vinner med 20,6 % av stemmene.[59]

Lignende diskusjoner rundt Solbergs rolle som partileder kom frem i løpet av vinteren 2008/2009, og 1. nestleder Per-Kristian Foss ble nevnt som en mulig arvtager, eller i det minste, statsministerkandidat. En slik deling var tilfelle under Kåre Willochs regjeringstid på 1980-tallet, da Jo Benkow og Erling Norvik var partiledere. Diskusjonen ble etterhvert avfeid, men oppfordringer om at Solberg måtte trekke seg vedvarte helt frem til landsmøtet i mai 2009. Vårt Land var allikevel den eneste riksavisen som kom med en direkte oppfordring om at Solberg måtte trekke seg.[60] Det var uansett ikke valg av partiledelse ved dette landsmøtet, og i forkant slo fylkeslederne i partiet jernring rundt Solberg.[61]

Foran stortingsvalget i 2009 arbeidet både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for å gjøre Jens Stoltenberg og Siv Jensen til hovedmotstandere. Strategien ble ofte popularisert som «Jens mot Jensen».[54][62][63] Høyre lyktes i å fremstille Solberg som en jevnbyrdig utfordrer til statsministerposten, hvilket gav partiet et løft i valgkampinnspurten. Den samlede oppslutningen i valget ble 17,2 % av stemmene, en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Utjevningsmandater sørget for at Høyre for første gang siden stortingsvalget i 1985 fikk representasjon fra alle fylker.

Siden 2009 har oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som statsministerkandidat steget betraktelig på meningsmålingene.[6] Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble Høyres beste siden 1979, med til sammen 28 % i kommunestyrevalgene og 27,6 % i fylkestingsvalgene. På forhånd hadde partiet et mål om at minst halvparten av landets befolkning skulle bo i en kommune med ordfører eller byrådsleder fra Høyre.[64] Valgresultatet var et ekko av et oppsynsvekkende skolevalg, der Høyre og Arbeiderpartiet fikk stor fremgang på bekostning av fløypartiene.[54]